Uponor

Nye tider krever nye overvannsløsninger

Hittil har de fleste styringssystemer for overvann vært basert på en kvantitetsstyringstilnærming, heller enn kvalitet. Problemet har blitt sett på grunnlag av mengden vann systemet må håndtere, heller enn vannets natur. Dette må endres.

Den tradisjonelle antagelsen har vært at regnvann for det meste er rent, og kan dermed forbli ubehandlet. Selv om dette var sant tidligere, er det ikke det i dag. Takket være våre økende urbaniserte miljøer, har overvannsavrenning blitt den største enkeltforurenseren av vannveier – og av denne grunn må behandling av overvannsavrenning nå gis hastig overveielse.

Å håndtere den kjemiske cocktailen

Selv om regnvann er forholdsvis rent når det faller, blir det raskt forurenset så snart det kommer i kontakt med det menneskelige miljøet. I tillegg til partikler fra maling og blekede metaller fra tak og bygninger, er veier og kjøretøy en vesentlig kilde for forurensing av regnvann. Tungmetaller og andre giftstoffer, samt søppel og mikroplast, hovedsakelig i form av gummipartikler fra dekk, samles og transporter av overflate-avrenningen, noe som resulterer i en kjemisk cocktail som så ofte blir transportert direkte inn i vannveiene våre.
 

Stadig flere forseglede overflater

har forutsigbart en høy avrenningskoeffisient, som betyr at mesteparten av nedbøren som faller på menneskeskapte miljøer blir overflateavrenning. Deretter, mens disse overflatene og de konvensjonelle systemene designet for å transportere dem ofte kan håndtere stor flyt, kan en enorm mengde vann transporteres til nøkkelpunkter på veldig kort tid –noe som resulterer i styrtflom. I tillegg påvirker disse vanntette overflatene grunnvannsnivå negativt, da veldig lite regn faktisk trekker ned i bakken.

Dam med forurenset overvann

Tøff værmelding

Biler parkert i område med flom
I tillegg viser studier at både intensiteten og hyppigheten av kraftig regn kommer til å øke vesentlig. Sammenlignet med gjennomsnittlig nedbørsmengde mellom 1971–2000, kan nedbørsmengden øke 7–8 % innen 2040, og med totalt 12–20 % innen slutten av århundret. Likeledes, i følge en finsk studie, vil intensiteten av kraftig regn i Finland øke med 10–25 %.

Tidligere var den praktiske responsen fra kommuner og større grunneiere å bygge et stort nok rør til å bære bort overflødig overflatevann, med det mål å spre det trygt, – vanligvis i vannveier, eller så inn i bakken via brede, grunne grøfter.
 

De gamle måtene vil bare ikke klare det

Denne “stort rør-ut”, kvantitetsorienterte løsningen fungerte i sin tid. Vannet var “ute av syne, ute av sinn”. Men vi lever nå i et miljø med økende befolkning og forurensing, og denne tilnærmingen løser ikke utfordringene vi møter i dag. Den gamle løsningen sender bare problemene nedstrøms for behandling et annet sted – og på en annens bekostning.


Nye utfordringer krever nye løsninger

Med raskt økende bevissthet om konsekvensene av våre handlinger, ser systemdesignere og lokale myndigheter – spesielt de med tung trafikk og større kommersielle og industrielle sentra i sitt ansvarsområde – ser i økende grad på å håndtere problemer rundt lokal behandling av overvannsavrenning på mer praktiske og informerte måter.

Lokale problemer trenger lokale løsninger

Det lite tiltalende alternativet er for kommuner og bedrifter å håndtere avfall fra naboområder – avfall som de hverken kan forutse eller styre, og som blandes med andre rester. Omvendt, kan de møte ytterligere lovfestet press som gir mandat for effektive regelverk for styring av overvann fra sentrale myndigheter. Uansett er disse uforutsigbare og dermed potensielt dyre resultater.

I stedet kan en lokal løsning som tar i betraktning vannkvalitet så vel som -kvantitet optimalisere effektiviteten og kostnaden ved styring av vannavrenning, på måter som er mottagelige for lokale omstendigheter. Å håndtere olje og plast nasjonalt er meget dyrt og gir også en mye mindre retur ved resirkulering. På den annen side kan lokalstyrte dempnings- og behandlingssystemer la sedimenter, forurensing og rester bli begrenset og håndtert før de kommer inn i nettverket og spres. De kan også da bli trygt håndtert, og, ideelt, nyttig resirkulert.